For å nå virksomhetens mål må de som arbeider der og det utstyret som benyttes utføre noen aktiviteter. Noe av det som gjøres er rettet direkte mot formålet med virksomhetens eksistens. Dette kalles ofte kjerneprosesser, primærprosesser eller hovedprosesser.

Noen av aktivitetene er rettet mot å understøtte hovedprosessene og kalles ofte støtteprosesser eller sekundærprosesser.

Til sist er noe rettet mot å styre hovedprosessene og støtteprosessene slik at mål blir nådd, lover og regler blir etterlevd og ressurser blir brukt effektivt og ikke unødvendig. Dette siste kalles ofte styringsprosesser eller ledelsesprosesser. Internkontroll er en slik styringsprosess.

Prosessterminologien brukes ofte for å gruppere og forstå betydningen av ulike aktiviteter i en virksomhet. Dette for å gjøre helhetlig styring lettere.

Nå er det ikke slik at alle virksomheter gjør alt innenfor egen virksomhet for å nå sine mål. De kan kjøpe tjenester (oppgaveutføring med gitte resultat- og kvalitetskrav) hos andre. Dette kan være hele eller deler av både hovedprosesser, støtteprosesser og styringsprosesser.

Hos leverandøren vil slike tjenester være hovedprosesser uansett, siden det er disse oppgavene som er rettet mot formålet med leverandørens virksomhet. Regnskapsføring er et eksempel på noe som er en støtteprosess i de fleste virksomheter, men en kjerneprosess i et regnskapsfirma eller en offentlig virksomhet som «lever» av å utføre oppgaven for andre. På samme måte vil revisjon være en del av en styringsprosess i de fleste virksomheter, men en kjerneprosess i et revisjonsfirma.

Tilsvarende vil det i offentlig sektor være noen virksomheter som har kjerneprosesser som omfatter direkte leveranse av det politikerne har bestemt at innbyggerne skal få av helse, opplæring, trygghet mv., og noen virksomheter som har kjerneprosesser som virker som støtteprosesser eller styringsprosesser for andre.